Thams bygget opp en stor bedrift og kjøpte opp store skogeiendommer. I 1872 brant hele bruket ned, og det sies at grunnleggeren sto på bruksbakken og så på brannen da han sa: La skitten brenne, det er for smått likevel.
 
Etter brannen overlot han sagbruksforretningen til sønnen Marentius som videreutviklet bruket og satset på bl.a. på videreforedling av planken. Det var dampkraften som gjorde det mulig å flytte bruket hit, og Dammaskinhuset som denne fine teglsteinsbygningen kalles i daglig tale, ble bygd etter brannen for å huse den store dampmaskinen som ble innkjøpt fra England. I dag er dampmaskinhuset den eneste bygning som står igjen etter det tradisjonsrike Strandheim Brug som var en av Norges første ferdighusprodusenter. Herfra ble hus sendt til alle verdenshjørner, og et av de mest kjente er stavkirken som ble bygd til verdensutstillingen i Chicago i 1893. 
 
I 2010 kjøpte ekteparet Iren og Eduard Poort dette teglsteinhuset. Formålet var å få ryddet og pusset opp det slik at den vakre historiske bygningen igjen kunne brukes. Siden sommeren 2012 har Damphuset vært utleid til mange forskjellige arrangement. Helt fra starten av oppussingen har fokuset vært å beholde husets opprinnelige fasade. Interiøret bærer preg av husets historie. I 2014 fikk Damphuset Orkdal Kommunes byggeskikkpris.
 

Det har vært mange spennende og lærerrike år, hvor huset har gått fra å være et rent utleielokale til å bli et hyggelig spisested, og nå et fullstendig arrangementlokale med kokk, vertskap og alle nødvendige fasiliteter.